Lovdata
Utvalgte sitater fra vedlegg til Lovdatas stiftelsesdokumenter
Kilden til alle sitatene på denne siden er Pro memoria dokumentet som følger med stiftelsesdokumentene. "Pro memoria" er latin og betyr "for minnet".
Dokumentet er tilgjengelig på engelsk på Lovdatas nettsider.
Sitatene utgjør cirka en femtedel av hele dokumentet, som bør leses i sin helhet av alle som er interessert i konflikten mellom Lovdata og Rettspraksis.no.
Jeg har lastet opp i to versjon - fotokopi av originalen, og avskrift av denne
Jeg har tilegnet meg dokumentet ved innsynsbegjæring av Justisdepartementet
Alle uthevinger er mine egne.
Etter Justisdepartementets oppfatning er det ønskelig å unngå en kommersialisering av det edb-assisterte rettslige informasjonssystem. De skrevne rettskilder er, med unntak av litteraturen, produkt av offentlig virksomhet, og kan sies å være en del av vår felles eiendom. Det må være et mål å gjøre dem tilgjengelig til lavest mulig kostnader, og på en måte som er i tråd med de norske rettskildeprinsipper.
Samtidig er det viktig å sikre det rettslige informasjonssystemer upartiskhet og uavhengighet i forhold til en bestemt part. Ettersom stat og kommuner opptrer som part i en rekke rettssaker, kan det reises prinsipielle innvendinger mot å legge utvelgelsen av hvilke rettsavgjørelser som skal trykkes eller inngå i en søkbar database, til et offentlig forvaltningsorgan.
Formålet med opprettelsen av Lovdata har vært å legge forholdene til rette for en utvikling som vil øke tilgjengeligheten av rettskildene i henhold til aksepterte rettskildeprinsipper.
Særlig viktig er det at Lovdata sitter inne med teknisk ekspertise som kan bidra til at det blir enklere, hurtigere og rimeligere å få tilgang til rettskildene på alle plan i samfunnet.
Kort sagt kan man si at Lovdata bør bygge opp ekspertise som muliggjør en felles utnytting, utveksling og bearbeiding av rettskildetekster uten at de ulike partene i systemet må binde seg til en bestemt maskintype eller systemløsning.
Økonomisk sett forutsettes Lovdata å være selvfinansierende. Dette vil gjøre det lettere å dekke et markedsbehov som vil være voksende og i sterk utvikling.
Lovdatas tjenester bør i prinsippet være tilgjengelige for alle. Etter en viss tid må man regne med at det blir en betydelig etterspørsel etter Lovdatas tjenester, særlig i forbindelse med søking på databasene. Det er imidlertid ingenting i veien for at driften av disse databasene i meget stor grad kan desentraliseres ved at Lovdata tilbyr oppdaterte versjoner av databasene for kjøring på anlegg spredt rundt omkring i landet.
Det vil normalt ikke knytte seg spesielle rettigheter til de rettskildetekster Lovdata mottar fra offentlige instanser. Juridisk litteratur, kommentarer eller rettskilder i bearbeidet form vil imidlertid bare kunne videreformidles på grunnlag av vanlige opphavsrettslige regler.
I de diskusjoner Justisdepartementet har ført med styret for Lovsamlingsfondet har partene vært enige om at det fremtidige Lovdata skal etableres som en allmennyttig virksomhet som bør være selvfinansierende.
Det har vært vurdert legge de funksjoner Lovdata er tenkt å skulle utføre til et sentralt forvaltningsorgan. De prinsipielle betraktninger om betydningen av Lovdatas uavhengighet taler imidlertid imot en slik løsning.
Justisdepartementet antar dessuten at det offentliges interesser vil bli tilstrekkelig ivaretatt gjennom den foreslåtte styrerepresentasjon og Rådet for rettsinformasjons rolle som råd for den nye institusjon.
Partene har også vurdert om Lovdata heller burde organiseres som et aksjeselskap. For å sikre Lovdatas uavhengige stilling som en institusjon med allmennyttig formål, synes det imidlertid mer hensiktsmessig å gjøre Lovdata til en selveiende stiftelse.